Trommis Alessandro Elide tok seg tid til å svare på noen spørsmål og her er resultatet.

Dere er jo etterhvert blitt et band folk drar kjensel på, men likevel er det sikkert noen som lurer på hvem Manifest er. Fortell litt om historien bak Manifest.

Det som etter hvert skulle bli til Manifest ble startet av meg og gitarist, Ole Marius Larmerud, høsten 1999. Vi hadde gått på Folkehøgskolen Trøndertun året før og bestemte oss begge for å flytte til Trondheim. Vi hadde spilt i noen metalprosjekter i lag på Trøndertun og var nå klare for å starte et kickass thrashmetalband i lag. Etter litt diverse folk innom på vokal og bass ble besetningen stabilisert med Erik Wegge på vokal og Cato Iversen på bass. Denne besetningen var relativt aktiv i Trondheimsområdet og produserte demoen "Structure of disharmony" (2000) og Epen "Lifelong, painfull co-existence" (2001). I 2002 kom ny mann inn på vokal i form av Stian Leknes, og ambisjonsnivået ble skrudd opp. I 2002 kom demoen med det oppfinnsomme navnet "Promo". Vi hadde allerede satt igang med relativt stor konsertvirksomhet på denne tiden i tillegg til vi knyttet kontakt med Godt Selskap Studios som var interesserte i å samarbeide med oss, resultatet her ble "The art of war" demoen i 2003. Samarbeidet med Godt selskap vedvarte og vi benyttet studioet deres og ekspertisen deres til å spille inn vårt debutalbum "Half past violence" som kom ut i 2005. Før Hedonism (2007/Morningstar Records) kom ut fikk vi ny bassist i form av Kenneth Einarsen. En jazzbassist i utganspunktet, med stor forkjærlighet for metal. Kenneth bidro mye på den musikkteoretiske biten og ga Manifest's komponering- og arrangeringsrutiner et realt oppsving. Kenneth valgte etter noen år å prioritere kone, barn og hus, og trekke seg tilbake til en tilbakelent hverdag i Lofoten. Resten i bandet valgte da å bruke god tid til å finne en erstatter og komponere nytt materiale i mellomtiden. Etter hvert ble det klart at den perfekte mann for bassjobben måtte være Johnny Wangberg, en god kompis av meg som jeg ble kjent med i perioden jeg spilte i Griffin. Med det har vi kommet fram til dagens besetning. Dette er vel verdens mest oppbrukte klisje, men føler at denne besetningen er knallsolid og sulten på å ta steget et hakk opp. Manifest kom i 0ktober 2010 ut med sitt foreløpige siste produkt "Written in blood" på vår egen label "Violent media" og med distro via Indie distribution.

"Written in Blood" kom ut i oktober og har allerede vært ute i snart 2 måneder. Hvordan har responsen vært så langt?
Kan dere fortelle litt om hvordan "Written in Blood" ble til?

Platen ble spilt inn på Trøndertun Studios sommeren 2009. Siden både jeg, Ole, og Stian tidligere har gått på folkehøgskolen fikk vi et meget gunstig tilbud om å få spille inn der, så valget var ikke så vanskelig da studioet ikke står noe som helst tilbake for mye dyrere studioer her i byen, valget på produsent falt igjen på Knut "Fug" Prytz som vi også brukte på "Hedonism". Vi var meget fornøyde med måten han jobber på og resultatet forrige gang og kom fram til at det ikke er noe poeng å forandre på en formula som fungerer godt. Vi brukte tre uker på å spille inn trommer, bass, gitar og perk. Fikk tilogmed brukt mine begrensede piano kunnskaper til å spille inn litt grand piano på vår litt alternative akustiske sak "Letter from the grave". Vokalen ble tatt opp på Brygga Studio iløpet av høsten på litt spredte datoer. I tillegg tok vi også opp koringer og av alle ting, pumpeorgel der. Noe vi tidlig bestemte oss for, da vi tidligere har fått litt kritikk for at platene våre ikke kan måle seg med livefremførelsen vårres, var at dette skulle bli en plate som skulle stå støtt på egne bein, med en knall produksjon, plettfri innspilling og en del eksperimentering. Plata har da også blitt produsert på en helt annen måte, der spesielt forløperen, Hedonism, ikke er så mye mere enn låtene spilt inn slik det låter live, uten noe mye mere fiksfanteri, er "written in blood" nøye gjennomtenkt i forhold til at lytteren her sitter i stua si og hører på Manifest istedenfor foran en scene. Studio og live er to vidt forskjellige ting og vi var vel her kommet til et punkt der vi var modne nok til å innse dette.

Responsen fram til nå har stort sett vært positiv. Noen midt på treet anmeldelser har det vel også vært men har ikke komt over noe helslakt, enda he he...Den responsen som er viktigst for oss er alikevel hva fansen våres mener. Når vi spilte på Helheim i Fredrikstad for noen uker tilbake var det en kar der som hadde fulgt oss helt fra starten for 10 år siden, han kom med kommentarer om at han rådigget debuten våres, ble litt skuffet over andreskiva våres, men var nå helt i skyene over "written in blood". Det er enklere å ta en slik kommentar seriøst enn en fra en anmelder som aldri har hørt om oss før, misliker ekstrem thrash og helst vil ha pusevokal på metalen sin. Men jevnt over er vi godt fornøyde med den omtalen platen har fått.

Mange liker å kategorisere band; i hvilken bås mener dere selv at dere befinner dere i? Har dere band dere henter inspirasjon fra, i så fall hvilke?

Dette er et ganske vanskelig spørsmål for de fleste band å svare på. Men slik jeg ser det er Manifest definitivt et thrash metal band. Det er mange som har satt merkelappen groove metal på oss, og da thrashen vår inneholder ganske mye groove i tillegg er vel ikke dette helt på viddene. Da dette er sagt har manifest med årene blitt til noe som er rimelig unikt i forhold til hvordan vi låter, vi har definitivt funnet vårt sound, og det er enkelt å høre om det er Manifest du lytter på eller noe annet. Når vi startet bandet for 10 år siden hadde vi en del band vi hentet inspirasjon ifra, de mest opplagte var vel Pantera og Sepultura, men det var også band som Machine Head, Meshugghah, Death, The Haunted, Testament, Slayer mfl. Men som sagt har vi tatt disse tidlige inspirasjonskildene og blandet til en unik mixtur som kun er Manifest.

"Written in Blood" er jo gitt ut via deres eget plateselskap Violent Media, hvordan fungerer dette? Noen spesiell grunn til at dere valgte å opprette Viloent Media?

Vi valgte å opprette vårt eget selskap fordi det var vanskelig for oss å få en ordentlig platekontrakt. Vi var i dialog med et par relativt store selskaper men det endte med at de ikke var interesserte i å investere penger i oss. Begrunnelsen var at de mente det var for risikabelt å satse på oss, siden vi var for ukjente, og ikke hadde noen umiddelbare selling points som kjente gjesteartister osv. På en måte kan jeg skjønne dette også med tanke på all problematikken med ulovlig nedlastning ol. På mange måter er det galskap å signe et metalband som ikke er garantert å tjene inn utleggene som skal til for en god utgivelse. Som et av selskapene vi var i dialog med sa; "Når vi signer et nytt band, legger vi gjerne 100000 til 150000 kroner i lanseringen. Da skal vi være rimelig sikre på at utgivelsen tjener inn utleggene igjen før vi takker ja til noen form for samarbeid".

Vi gikk som sagt noen runder med et par selskaper, og fikk god hjelp fra Keep of kalessin Arnt med dialogen og bruk av hans kontakter, men det endte opp med null interesse. Da fant vi ut at vi like gjerne kunne gi ut plata sjøl. Et av kriteriene for at vi skulle ordne egen label var at vi fikk en god distro på plata. Vi kontaktet Indie Distribution og de kunne tillby oss et samarbeid så lenge vi tok regningen. Da var det bare å ta sparepengene ut av banken og kjøre på. En av de store fordelene med å drive sitt eget selskap er jo det at omtrent halvparten av inntektene av platesalget går direkte tibake til bandet (selskapet). En annen fordel er at vi nå betaler Indie for en tjeneste de tilbyr, da får vi med andre ord det vi betaler for. Om vi hadde signet med et eller annet selskap er det ikke sikkert at de vil gjøre en god promoterings og distrobusjons- jobb. Her får vi jobben gjort av et profesjonelt distrobusjonsselskap som har et stort nettverk i Norge. Så vi er rimelig trygge på at den biten blir godt ivaretatt. Ulempen er jo at vi må betale for alt dette sjøl. Violent Media er et foretak som gitaristen vår, Ole, driver hjemmeifra. Han har jobbet knallhardt med utgivelsen og har fått til et kjemperesultat. Det er også Ole som booker det meste av spillejobber og festivalopptredener, så hadde det ikke vært for hans ståpåvilje hadde vi nok vert på en helt annen plass akkurat nå.

Hvordan føler dere at musikken har utviklet seg siden dere ga ut første albumet "Half Past Violence" i 2005?

I starten av karrieren vår hadde vi et ganske sterkt fokus på å spille metal som var rimelig teknisk utfordrende, skjeive taktarter, teknisk riffing og eksperimentelle trommegrooves var en stor del av soundet vårt samtidig som vi selvfølgelig prøve å lage så gode låter som mulig. Etter 4 demoer/ep'er kulminerte dette i Half past violence. Synes plata er meget bra den dag i dag, men den lider dessverre av en rimelig rævva produksjon. På vår andre plate, Hedonism, var produksjonen betraktelig bedre. Vi hadde et større fokus på låtskrivingen og et mindre fokus på teknikk denne gangen, selv om det er rimelig utfordrende spilling på denne også. Før innspillingen av written in blood jobbet vi på en litt annen måte. Siden Ole på dette tidspunktet hadde flyttet til Oslo, mens resten av bandet fremdeles bodde i Trondheim hadde vi ikke lenger muligheten til å jamme fram låtene på øvingslokalet hver uke. Ole skrev ferdig det meste av riff hjemme hos seg og satte sammen riffene til stort sett ferdige låter. Når han i ettertid kom til Trondheim for å øve med resten av gjengen la vi på trommer og arrangerte låtene ferdig i fellesskap. Internett ble også hyppig brukt til å sende låtideene fram og tilbake så vi alle var godt forberedt til de få øvingene vi fikk til. Den største forskjellen på written in blood og de to skivene som kom ut før det er vel det at vi nå har et mye sterkere fokus på å lage "den gode låten". Teknikk og eksperimentering er ikke lenger en så opplagt del av materialet, men god låtskrivning og det å lage en låt det er enkelt å bange og drikke øl til. Da dette er sagt var ikke Written in blood noe enkel plate å spille inn. Teknikken og den utfordrende spillestilen er der fremdeles, men er nå godt kamuflert i låtmaterialet. Når musikk er "lett" å høre på men vanskelig å spille ordentlig, er det som regel et kvalitetstegn i seg selv.

Som band, har dere møtt på noen store utfordringer? I så fall hvilke og hvordan har dere løst dette?

Av og til kjennes det ut som Manifest hele tiden har slitt i motbakke. Vi har selvfølgelig gjort mye kult også som norgesturne med Entomded og Jorn, spilling på store festivaler som Wacken, Inferno, Hole in the sky og Metal rock fest. Men tatt i betraktning arbeidsmengde vi har lagt ned selv og nivået på bandets utgivelser og livefremføring føler jeg vel at Manifest ikke har fått det vi har fortjent enda. Men det som er viktig er at vi ikke har mistet motivasjonen av den grunn, selv om vi alle er ti år eldre enn da vi startet, har vi fremdeles en sterk glød for det vi driver med. Og vi har vel aldri vært så gira og målrettet som det vi er nå. Noen enkeltepisoder som var større utfordringer enn andre kommer jeg ikke på i farten. Vi har jo hatt litt endringer i besetningen (da i hovudsak bassister), men utenom det har vel det ikke vært store utfordringer annet enn å få den respekten vi fortjener.

Jeg var selv på konserten dere holdt på Sebs i Hamar under Rocktober. Dere er jo definitivt et liveband, hvordan har responsen vært blant publikum etter slippet av det nye albumet? Har dere noen favoritt steder dere liker å spille på?

Responsen fra publikum etter konserter er god, og den har egentlig alltid vært meget bra. Som du sier er vi definitivt et liveband og har fått et meget bra liverykte på oss. Jeg husker spesiellt en episode da vi varmet opp for Entombed på Union scene i drammen. Rett før Entombed gikk på scenen traff vi tre karer som i utganspunktet hadde kommet for å se hovudbandet, de sa til oss at de hadde blitt så imponert og blown away av Manifest konserten at de nå hadde besluttet å dra hjem. De mente at Entombed ikke hadde mulighet til å toppe liveshowet vårres. Jeg kan ikke si at jeg er helt enig i uttalelsen da jeg selv er stor Entombed fan, men det er utrolig smigrende å høre slikt. Når det gjelder favoritt scener å spille må jeg jo nevne nettopp Sebs hotell, eller Grotta som det ble kallt tidligere. Vi har nå hatt 4 konserter der og det har alltid vært utrolig hyggelig å spille der. Servicen vi har fått har alltid vært upåklagelig og dere kan å feste på Hamar:) Ellers må jeg nevne en personlig favoritt i Trondheim, Uffa scenen er rimelig spesiell i Norgessammenheng. Dette er et selvstyrt ungdomshus litt i samme gaten som Blitz. Vi har som regel alltid solgt ut når vi har hatt konserter der og det er en helt spesiell atmosfære på stedet. Folk tar som regel helt av og scenen ambefalest på det varmeste for andre metal band i ekstrem sjangeren.

Konserter er jo svært viktig for et band nå i dag. Har dere noen favorittlåter dere ikke kan la være å spille? I tilfelle, hvorfor akkurat den/disse låtene?

Fra siste skiva er favoritten min å spille "Savage". Grunnen til det er at det er en kickass livelåt og at den inneholder en del artige sprell på trommene. Dette var en av de få låtene vi gjorde ferdig på kun en øving, Jeg synes låta innehar endel av kvalitetene det gamle Manifest materialet hadde, og det er sikkert også en grunn til jeg liker låta så godt. Så må jeg nevne "Manufactured lie" fra første skiva. Det er en rimelig groovy thrashlåt med et heftig midtparti, også denne er en vinner live.

Silent Savagery ønsker Manifest lykke til videre.

Noen siste ord fra bandet?

Husk at om du kjøper "Written in blood" så vil ca halvparten av det du betaler for skiva gå direkte til bandet, og støtte oss på denne måten. Det er viktig at salget går greit om vi skal få til å lansere skiven i Europa og evt få til noe Europaturne. Så kjøp plata og still opp på konsertene, og støtt bandet slik at vi kan fortsette å levere varene fremover! Takk for intervjuet.